Del XVII. Pe 129-136.
Pe er den syttende bokstav i alfabetet ( פ ) og brukes om tallet 80. Ordet betyr munn. Bokstaven kan uttales på to måter: med en prikk (dagesj) inne i bokstaven blir det P, og uten prikk er det F.
131. Underfulle ord.
129 Underfulle er dine vitnesbyrd. Derfor tar min sjel vare på dem.
Denne delen begynner med å kalle Guds ord for ”underfulle vitnesbyrd” – ordet fra Gud er hans vitnesbyrd, og de er underfulle. Alle setninger eller vers begynner i denne delen med bokstaven P. Og ordet for peh betyr munn. Derfor passer det godt at denne delen av salmen taler mye om det ordet som kommer fra Guds munn.
Disse ordene er underfulle. En bibeloversettelse beskriver det slik: det overgår alt det som et menneske kan fatte. Og A. Barnes sier at åpenbaringen av Guds vilje er slik at det fyller sinnet med forundring. Guds ord er opphøyet over det hverdagslige liv og den alminnelige forstand, sier Dächsel.
Her kan vi tenke på vitnesbyrdet i Bibelen om den underfulle skapelsen. Hvem kan forstå den? Mange kritiserer den uten at de kanskje helt forstår det. Eller underet om Jesu fødsel. Den går også mange imot fordi det er overnaturlig. Men Gud er overnaturlig, han står over alt.
Det viser også Jesu liv og særlig hans død. Der handlet Gud på en helt spesiell måte. Det er mange vitnesbyrd i Bibelen om det. Da samlet Gud all verdens synd og lot Sønnen bære dommen for alt sammen. Ikke noe menneske kan fatte dybden i det.
Men Guds barn har erfart det. Det var et stort under for en trett synder. Han så i Guds ord at Gud tilgav alt og gav ham et nytt liv. Og alt dette kunne han gjøre på grunn av at Sønnen betalte og tok straff og ansvar for synd og skyld fra mange år, som sangeren sier.
Da er det ikke underlig at en troende sier slik salmen uttrykker det her: Derfor tar min sjel vare på dem. Ordet om frelse og syndenes forlatelse betyr alt for en kristen. Uten dette ordet kan han ikke tro at alt er i orden. Derfor tar han vare på det. Du har vel også notert deg noen gode bibelsvers om din frelse? De er gode å ha når anklage og anfektelse kommer.
132. Når Ordet åpner seg.
130 Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.
Her har vi et enestående vers i Bibelen: Når dine ord åpner seg, gir de lys, v. 130. I 1930-oversettelsen stod det: Dine ords åpenbaring opplyser. Når vi "ser" noe i Guds ord og får hjelp, er det nettopp ved en åpenbaring fra Gud.
Ordet er lukket for den menneskelige forstand. Bare Guds Ånd kan "åpne" ordet for hjertet. Det er derfor mange lærde ser ut til å misforstå Guds ord så totalt i vanskelige spørsmål.
Noen ser ut til å komme til det motsatte resultat av de enkle ordene i Skriften. Kan det komme av de ikke lar Ånden få vise dem Guds mening? For der vi ikke vil bøye oss for de upopulære ord i Skriften, der stenger vi Ånden ute slik at vi bare ser vår egen mening og tanke. Derfor er det alvorlig å lese Bibelen.
Men når de åpner seg ved Ånden, gir de lys, ja, de gir den enfoldige forstand. Slik står det. Vi behøver altså ikke ta doktorgrad eller være lærd for å se inn i Guds rikes hemmeligheter. Lærdom er nyttig på mange måter, men den kan også stenge - hvis vi ikke er ydmyke for Åndens røst.
Ordet gir altså lys. Men hva får vi se?
Først av alt får vi se oss selv - som syndere innfor Gud. Vi har gjort Gud imot, vi har brutt hans bud og vilje. Alle har syndet, Rom.3,23. Det er ikke lett å erkjenne sin synd i hele dens dybde. Da ser vi følgen av synden: vi er fortapt.
Den som erkjenner og bekjenner dette, får se noe nytt: Guds Ånd forkynner Kristus, han viser oss vei til frelse fra synden. Da ser vi korset og Jesu død for oss. Og vi ser: Dette får vi gratis, ved tro på Kristus. Da er du fri.
133. Jeg sukker og stunder.
131 Jeg åpnet munnen og sukket av lengsel, for jeg stundet etter dine bud.
Noen ganger er hjertet nedtynget av mange slags sorger og bekymringer. Det kjennes som om alt har dynget seg opp i livet og tar livspusten fra oss. Der er perioder i livet da de mange ting kjemper om plass i vår hverdag. Hva skal vi gjøre da?
Denne mannen har hatt en tung tid, kanskje i familien eller på arbeidsplassen eller blant venner. Hele hans indre er som et langt sukk og stønn av lengsel etter bedre tider.
Da åpner han munnen. Kanskje ble det ikke noen god bønn. Noen ganger klarer vi ikke å forme våre tanker og sukk med de rette ordene. Det blir bare et stumt rop og et nødskrik.
Da husker han hva redningen er. Som alltid var det Guds ord. Nå kaller han dem Guds bud. Men det er ikke kravene som er det viktigste eller straffen for forsømmelsene. Guds bud er også veiledning i livet, slik at vi kan vandre rett på Guds veier.
Derfor stunder han etter dem og lengter etter å høre mer og forstå hva Gud vil hver dag. Og et ærlig hjerte vil også lengte etter å være lydig mot dem av hele sitt hjerte. Han vet at det lykkes lite, men ønsker det likevel – sterkere og sterkere jo mer han lever i Guds nærhet.
Som Herrens tjener vil han også lengte etter å bli en bedre arbeider i Guds rike. Han vet at han er en disippel, en lærling hos Gud. Derfor må han hele tiden be om hjelp til å vitne og tjene på en bedre måte. Det er Guds vilje som er rettesnoren. Og den finner han bare i Guds ord. Han må få se mer inn i det hver dag.
134. Ditt navn.
132 Vend deg til meg og vær meg nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
Guds barn elsker Guds navn. Og det er ikke noe navn som er så kjært for en kristen, som Jesu navn. Vi kjenner mange sanger om dette navnet. For det betyr så mye for oss. En kristen kan synge av et ærlig og helt hjerte:
Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann,
Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.
Ved det navnet fikk vi nåde, slik salmisten ber om her: vær meg nådig. Han føler kanskje at han er kommet på avstand fra Gud. Fienden er stadig omkring ham, og han kjenner nok synden i sitt hjerte. Da roper han: Vend deg til meg. La meg få møte deg igjen.
Navnet betyr personen. Slik var det i bibelsk tid, og slik er det for oss. Når vi roper på et navn, venter vi ikke at et navn som komme til oss, noe ubestemt og svevende. Vi venter den personen som bærer navnet. I Bibelen er det også samsvar mellom navnet og det personen er og står for. Derfor legge den stor vekt på navnet.
Vi har flere eksempler på det i Bibelen. I Salme 72 leser vi om kongen at hans navn blir til evig tid, og navnet skal skyte friske skudd så lenge solen skinner, v. 17 (Jfr. Salme 135, 13). Dette må være bilde på frelsen. Kongen er Messias, og de friske skudd er mennesker som tror på ham og blir frelste.
I Apg. 4, 12 har vi det vakre ordet om at det ikke er frelse i noen annen enn Jesus, og det fins ikke noe annet navn under himmelen skal kan frelse.
Når vi har sett at det er slik for oss da vi ble frelst, er det da underlig at vi elsker dette navnet. Det var av nåde han frelste oss. Og hver dag bevarer han oss og bærer oss hjem – også det av nåde. Slik er det å være en kristen. Du kan også bli det: Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesus navn. Ta din tilflukt til dette navnet og denne personen. Han kan frelse. Amen.
135. Faste fottrinn
133 Gjør mine fottrinn faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over meg!
I Salme 40 vitner David om sin frelse og fornyelse. Gud hadde kalt ham tilbake fra fallet og syndet. Herren dro ham opp fra synden og fordervelsen og satte ham på klippen, står det. Da vitner han: Han gjorde mine trinn faste, v. 3.
I v. 133 her ber salmisten en bønn om det samme: Gjør mine trinn faste – ved Guds ord. Det betyr både at han vil gå på den rette vei for å nå målet, og at han ikke må vingle og slik komme bort fra veien. Det er en viktig bønn til alle tider, og kanskje ikke minst nå når vi hører så mange røster i media. La oss gjøre som mannen her og be.
Gjør mine trinn faste i troen på deg. Hjelp meg, Gud, og alltid ha en sann og levende tro på deg som min eneste frelser. Ditt ord forteller at det er bare ved Jesu blod jeg blir frelst. Våre egne gjerninger kan ikke behage Gud og hjelpe meg i frelsen. ”Det er blodet som frelser meg nu!” For det betalte for alle synder da Jesus tok straffen på seg.
Gjør meg fast i livet som kristen. Også der er ditt ord veiledning for meg. Jeg skal ikke gjøre gode gjerninger for å bli en kristen. Det er jeg av nåde ved troen. Men livet mitt er lys og salt og vitne i denne verden. Derfor er det min stadige bønn at jeg må leve slik at jeg ikke ødelegger for noen. Jeg ville så gjerne lyse noen inn i ditt rike. Da må du gjøre mine trinn faste hver dag så jeg ikke synder mot deg.
Gjør meg fast mot vranglæren – det er mye av den nå. Og den ødelegger både troen og livet. Vranglærerne lever i grunnen et dobbeltliv. De har oftest noe rett og godt i sin lære. De taler om Jesus og sier gjerne at han er død for oss. Det er ikke lett å komme bort fra det når vi leser i Bibelen.
Men et kjennemerke på vranglæren er at den har noe i tillegg til Jesus. Noen sier du kan synde og likevel være en kristen – for synden betyr ikke noe lenger. Noen sier du kan være med på alt som skjer i verden og være som dem. Vi skal ikke skille oss ut, heter det da. Og så glemmer de at som kristne er vi skilt ut fra verden.
Men verst er det når de sier at Jesus er vår frelser, men du må gjøre noe i tillegg. Du må seire over synden, du må leve hele livet bare for Jesus, du må ikke si at du har synder – da er du ingen kristen, heter det. Du må, du må!
Nei – ikke må – men få. Vær fast mot vranglæren – ved å leve i Guds ord, være fast der og tro som det står. Og: la ikke synden herske over meg. Det er en bønn vi alltid lever i. Men synden er så sterk at den dessverre noen ganger vil overmanne oss i det ytre. OG den er der alltid i det indre. Men takk, Herre Jesus, for at du betalte mine synder og frelser meg av bare nåde. Amen.
136. Forløs meg.
134 Forløs meg fra menneskers vold, så vil jeg holde dine befalinger.
Fra gammelt av har man regnet med tre hovedfiender for en kristen: Det er Djevelen, verden og vårt eget kjød, eller den gamle syndige natur som vi har fra fødselen. Disse fiendene bruker mange våpen og utnytter hver eneste situasjon i livet. Målet er klart: Han vil felle oss og føre oss bort fra Gud.
Ofte blir andre mennesker brukt som redskap for djevelen. Noen ganger har han til og med fått bruke de kristne. Den tanken bør gjøre oss forsiktige og ydmyke. Ingen store ord passer seg her.
Hvordan kan Gud befri oss fra slike mennesker og Satans snare? Salmisten ber her om å få leve et stille og fredelig liv, som Matthew Henry sier.
Først ved at Gud leder oss ved Ånden inn i sin frelse. Den er ferdig for alle. Ordet ”fullbrakt” på korset (Joh. 19, 30) var ment for hvert eneste menneske på jord. Og vi kan aldri oppleve det forløste og frie liv uten å være der. Livet med Jesus Guds Sønn er forløsningen. Det er der vi ser det og opplever det. Derfor må du begynne ved Golgata.
Dernest dette: I dette verset er også Guds ord nevnt, som i nesten hele salmen. Dine befalinger kalles de her. Og det er først når vi er løst fra synden og Satan at vi kan følge hans ord rett. Men det hjelper oss også i kampen mot det onde. Guds ord er et våpen, et sverd, sier Paulus. Ef. 6, 17. Du er godt rustet når du har rikelig av Guds ord i minne og tanke.
Da Jesus ble fristet av djevelen, svarte han hver gang med å sitere et vers fra jødenes bibel – Det gamle testamente. Mat. 4. Ordet lærer oss altså at vi skal og kan bruke Guds ord i striden mot Den Onde og onde mennesker og det onde vi kjenner inne i oss. Og det er et kraftig og sterkt ord vi har fått av Gud. Hebr. 4, 12.
Og dette: Vi har lov å bruke Jesu bønn: Led oss ikke inn i fristelse! Han lærte oss noe der. Vi har lov å be om hjelp – og selve bønnen er en kraft i livet! Vi kan be Fader vår i fristelsens stund, og kan forme våre egne ord nettopp i den situasjonen vi er inne i. Eller du greier bare å sende opp et sukk til himmelen. Han forstår alt sammen, og har ferdig en redningsplan for deg. Det vil vi takke ham for.
137. Lys for din tjener.
135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær meg dine forskrifter!
Ansiktet forteller mye om et menneske, og noen viser det særlig godt hvordan de har det i sitt indre. Det forteller ofte om vennskap eller uvilje hos dem vi møter. Et lyst ansikt bærer bud om glede og velvilje, mens et mørkt og lukket ansikt viser det motsatte.
Salmisten er klar i sin bønn her. Han har skrevet mye om sine fiender og de ugudelige i denne salmen. Han har nok møtt noen av dem og sett på dem hvordan de er mot ham. Det er alltid vondt.
Nå ønsker han inderlig at Herren må vise velvilje og godhet og vennskap mot ham. Det ber han om: la ditt åsyn lyse… Han tenker vel like mye på framtida som nåtida. Han er jo Guds tjener og dermed hans venn. Men hva vil skje framover? Han er en synder som andre og kan lett gå vill. Derfor ber han: la det lyse senere i livet også.
Det ser vi av resten av salmen: og lær meg dine forskrifter. Skal han beholde Guds nåde og vennskap, må han leve etter Guds vilje. Derfor må han lære om det, og det kan han bare gjøre i Guds forskrifter for liv og lære. Det er ikke tale om lov og regler og bud. Men hva er Guds vilje i livet? Hvordan vil han at vi skal leve i hverdag og fest?
Vi behøver en åndelige og hellig oppdragelse. Vi må lære hva hellighet er og hvordan praktisk helliggjørelse virker i hverdagen vår. Det er lett å tale høyt og kraftig til andre om det. Men hva skjer i min egen hverdag? Merker folk at vi har vært i Guds nærhet og fått noe av ham?
Det er ikke slik at Gud slutter å smile til oss om vi feiler og forgår oss. Da ble det snart slutt på kristendommen vår.
Når vi synder med eller uten vår vilje, kommer Gud til oss ved Ånden og ber oss om å vende oss fra synden og be om nåde. Noen ganger må han arbeide lenge med oss her og må tukte oss for vår ulydighet. Men han kommer alltid med ny nåde til den ydmyke. Herre, lær oss også det for framtida. Amen.
138. Tårer over lovløsheten.
136 Mine øyne flyter bort i vannstrømmer fordi din lov ikke blir fulgt.
Det gjør ofte ondt å se at synden griper om seg. Det smerter for et Guds barn å møte åpenlys synd blant folk – og særlig hos slike som vi ikke ventet det av. Vi hører om og merker at også kristne synder åpenlyst mot Guds bud i dag. Da blir vi såret, og noen ganger føler vi direkte legemlig smerte ved å tenke på at mennesker med kristennavnet lever direkte mot Guds ord. Det er ikke lett.
Står slike mennesker oss nær, blir det enda verre. Mange Guds barn gråter bittert og lenge over at deres barn og søsken og annen slekt lever i synd. Øynene flyter bort i vannstrømmer, sier salmisten. Dette kjente han til.
En av grunnene til at tårene blir så salte, er at vi vet fra Guds ord at slike mennesker går fortapt om de ikke vender om. Og noen slike ”syndere” ser ikke sin synd, men de bortforklarer og forsvarer sitt liv i skrift og tale. De behøver ingen omvendelse, for de er kristne!
Selv teologer tenker slik. Det virker som om Guds ord ikke har fått grepet folket. Det har ikke nådd inn til samvittigheten og selve hjertelivet deres. Når Guds ord sier at noe er synd, da er det synd. Det er lovløsheten. Og synden vil få sin straff.
Paulus hadde sett det rette. Han hadde nød for folket. I Rom 9-10 skriver han at han har et stort ønske og en indrelig bønn til Gud for jødene, sitt eget folk. Han skulle ønske at han selv var forbannet bort fra Kristus, om han derved kunne frelse dem.
Og om folk i Filippi skriver han i Fil. 3 at han sier med tårer i øynene at de ufrelste vil gå fortapt. Profeten Jeremia ønsket at hans øye var en tårekilde slik at han kunne gråte dag og natt over folket fordi de levde i synd, kap. 9, 1. Men mest av alle gråt Jesus – tårene rann over Jerusalem og folket som ikke kjente sin besøkelsestid. Luk. 19, 41f.
Og grunnen var alltid at folket ikke ville holde Guds ord. De valgte sin egen vei – og den går alltid mot fortapelsen. Hvilken vei går du på i dag? Velg rett i tide.
---
Del XVIII. Sade 137-144.
Bokstaven Tsade er den attende i alfabetet og brukes også for tallet 90. Det kommer av verbet som betyr å fange en fisk. Bokstavens form var i eldre som en fiskekrok.
139. En rettferdig Herre.
137 Du er rettferdig, Herre, og rettvise er dine dommer.
Hovedvekten i denne setningen ligger på ordet rettferdig – den står først i setningen. Her lærer vi litt om hvordan Herren er. Vi vet det nok, men det er godt å bli minnet om det vi vet. Da sitter det enda fastere.
Salmisten bruker navnet Herren (hebr. Jahveh – JHVH) 23 ganger i denne salmen. Det er ikke mye i forhold til 176 vers. Han var en gudfryktig mann, som Spurgeon peker på, og derfor er han forsiktig med å bruke navnet på Gud i utide. Vi skal ha respekt for Skaperen og Frelseren, og det sømmer seg for oss å trø varsomt.
Det er flere navn på Gud i Bibelen. Dette er en viktig betegnelse. Gud er rettferdig, både i seg selv og ved sine gjerninger. Det er få ting mange mennesker anklager Gud så mye for, som nettopp det.
Hvor er Gud, roper folk når ulykker og motgang kommer. Hvorfor sier de det når de ikke tror at der er noen Gud og ikke vil ha noe med ham å gjøre om han eksisterer? Og noen sier at der er ingen rettferdighet til i verden, så en mulig Gud kan ikke være rettferdig.
Det er en lettvindt løsning. Det er bare den som følger ham, som kjenner han og vet hvordan han er. Salmisten kjenner ham godt og gir ham attest gang etter gang.
Derfor er han også rettvis når han dømmer. Dommens dag vil bli et verdensoppgjør med synd og vondskap av alle slag. Det skal gjennomføres slik at alle skal forstå at Gud er en rettferdig Gud.
Ordet dommer er her et uttrykk for Guds ord. Alt som står der, er rett – selv om vi ikke alltid forstår det. Da kan vi hvile i Guds rettferdighet som gir trygghet for at det skal gå rett for seg.
140. I trofasthet.
138 Du har fastsatt dine vitnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
Her får vi enda et vitnesbyrd om vår Gud og Herre: han er både rettferdig og trofast. Og det henger sammen med Guds ord. Dette verset er forstått på to måter.
Den første måten å forstå ordet på, er at Gud er rettferdig og trofast og har gitt oss ordet i trofasthet. De fleste ser ut til å mene det er rett. Ingen behøver å være i tvil om at Guds ord er sant og rett. Gud selv er sannhet og kunne aldri gi oss usanne lover og ordninger.
Når han selv er rettferdig, vil han alltid behandle oss rettferdig. For Herren styrer etter evige lover der han alltid behandler alle likt. Det er bare på utsiden det kan se ut som ulikheter. Guds rettferdighet står alltid i forhold til Guds egen lov, og vi kan ikke sammenligne Guds handlemåte med våre egne meninger. Da er utgangspunktet feil, og resultatet blir deretter.
Den andre forståelsen er: I parafrasen ”The Message” står dette verset slik: ”Du instruerer (lærer) oss rett hvordan vi alltid skal leve trofast for deg.” Det er med andre ord ikke bare Guds trofasthet det tales om. Vårt liv er viktig.
Men vi må ofte si til hverandre at frelsen er av nåde uten vår gjerning. Men her i verden er vi Guds lys blant de mange som ikke kjenner Jesu frelse. Og da er det viktig at vi lyser rett og klart.
Guds ord er klart om en kristens liv. Det står mye om det i Bibelen, ikke minst mange formaninger og oppfordringer til oss. De kan være negative om å fornekte synden og avkle seg det onde. Der er også positive formaninger, som å ikle seg det nye menneske.
Her har vi en livslang prosess. Her blir vi aldri ferdige. Helliggjørelsen er ikke en ferdig fasit for alltid. Hele livet blir en kamp mot synden og bønn om å få være hos Gud i nåde. Fra Guds side er nok dette klart og avgjort. Men opplever det ikke slik alltid. Det kan komme tunge og mørke dager i livet. Da bruker vi gjerne å sette vårt eget liv som målestokk på om vi er Guds barn.
Da skal vi få høre ordet igjen: Gud er trofast og vil ikke svikte sine skrøpelige barn. Det skal vi holde fast på.
139 Min nidkjærhet har fortært meg, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
Salmisten har en ond tid, for han ser at noen glemmer Guds ord. Og følgen av det er alltid ugudelighet og synd. Da regner en ikke med Gud lenger, og det er en farlig situasjon. Når du ikke lenger tar hensyn til det Guds ord sier, har du glemt flere ting.
Du har glemt at du er en synder for Gud. Vi taler ikke her om hvor fin du er blant mennesker eller hvor grovt du har falt i moralske synder. Det er ikke det farligste. Men du har glemt at du som alle andre mennesker er syndere i Guds øyne – uansett hvordan vi lever i det ytre. Synden er en hjertesak. Det er å si nei til Guds og hans styre i sitt hjerte. Alle mennesker er slik. Rom. 3, 23.
Du har glemt sjelen. Det betyr her at vi skal leve evig etter døden. Sjelen er det udødelige i oss i denne sammenheng. Jesus minnet disiplene sine om det da han sa: Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på seg selv. Mat. 16, 26. Mye i denne verden er nyttig og godt for oss. Men blir livet vårt bare det, er vi fattige. Bare Jesus kan gi sant og rett livsinnhold.
Du glemmer evigheten. Livet er ikke bare jordelivet. Sjelen skal leve og eksistere inn i alle evigheter. Har du glemt det? Døden er ikke siste ord for oss. Den er tung nok og mange gruer seg til den kalde handa som tar oss over i evigheten. Hva skal vi møte der? Mange stiller spørsmål om det.
Du har kanskje glemt at det er to steder i evigheten. Bibelen er veldig klar på dette. Det finnes en himmel for Guds barn og en fortapelse, et helvete for det vantro. Guds folk har det ondt når de tenker på dem som skal være der. Alle anledninger til å bli fri igjen, er slutt. Det er som Dante skriver i Den guddommelige komedie: ”Gi slipp på håpet du som inn må trede.”
Med tanke på alt dette: Du må ikke glemme at det finnes en vei nå! Jesus er veien, sannheten og livet. Joh. 14, 6. Ta din tilflukt til ham mens det er nådetid på jord. La Jesus få hjelpe deg
142. Et renset ord.
140 Ditt ord er lutret og renset, og din tjener elsker det.
Her finner vi et ord som viser at Guds ord er vel verd å bygge på. Her står det først at det er lutret og renset. Det betyr ikke at Guds ord opprinnelig hadde feil og mangler. Guds ord har aldri det. Det er fullkomment i alle deler. Det må vi forkynne og lære igjen og igjen slik at folket ikke glemmer det.
De vantro vil nok prøve å finne feil i Bibelen. Det har det gjort i mange år. Men det betyr ikke at det ER feil i den. Det får stå på kritikernes regning. Gud er fullkommen og har aldri latt en feilaktig bibel være hos sitt folk.
Ordet er rent. Det er en følge av at det er sant. Det er ikke oppblandet med menneskeord eller våre tanker. Verdslig filosofi kan ikke brukes når vi skal forstå Guds tanker. Bibelen er så dyp og så enkel at barnet griper hovedsaken, mens professoren får grå hår av sine forsøk på å forstå.
I en eldre bibel står det: Ditt ord er vel renset (NO 30), det er lutret og renset (NB88), og Ditt ord er rent helt igjennom (KJN97). Og denne renselsesprosessen er videre beskrevet i Salme 12,7: Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden - sju ganger renset.
Det er selvsagt ikke ordet og budskapet fra Gud som er urent og behøver renselse. De er alltid rene. Men det er tale om en renselse når Ordet fra Guds himmel skal nå ned til oss mennesker. Alle mennesker er urene og syndige - også apostler og profeter. De måtte renses slik at Ordet kom uskadd fram og til slutt ned på papiret.
Den jødiske rabbiner og fortolker Rashi oversetter omtrent slik: i redskap til jorden. Det er redskapet som må renses når ordet skal fram til oss. Og det blir enda klarere når vi ser mer på Salme 12. I v. 2 sier David at de fromme er borte og de trofaste er forsvunnet. Det var altså frafallstider i Israel. Da kunne bare det rene ordet fra Gud berge dem. Og slik er det visst med oss nå.
143. Liten og foraktet.
141 Jeg er liten og foraktet, jeg har ikke glemt dine befalinger.
Liten og foraktet – ja, det er en kristens lodd her i verden.
Jesus kom selv som et lite barn, og ingen kunne se at han var kongenes konge og utsending fra selve himmelriket. Profeten hadde forutsagt det 700 år før han ble født: ”Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker.” Jes. 53, 2-3.
Han var også foraktet og ble slett ikke ønsket velkommen. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Joh. 1, 11. Til lenger han gikk omkring og gjorde vel, til mer forfulgt ble han. Og dette førte ham like til korset, menneskelig sett.
Slik må vi kristne også vente at det går. En disippel er ikke over sin mester, står det. Mat. 10, 24. Det vil koste å følge Jesus. Mange troende er blitt martyrer for Jesu navns skyld.
Men det er ikke hele betydningen her. En kristen vil kjenne seg liten i møtet med Gud. Det er ydmykheten som viser seg slik. Vi ser våre synder og mangler både som menneske og som en Kristus-troende. ”Vi blir så små hos Jesus, det vil han vi skal bli.” Og når vi er små i oss selv, har vi mye brukt for Ham. Og da har vi det alltid best, avhengige av Gud og takknemlige for Guds gode gaver.
En hemmelighet ligger gjemt her i slutten av verset: Jeg har ikke glemt dine befalinger. Når vi lever i Guds ord, vil vi både se vår egen skrøpelighet og synd – og Guds store frelse med tilgivelse for alt ondt og håpet om en salig himmel i evigheten. Bedre kan en kristen ikke ha det. Her skal vi leve og fryde oss. Guds ord blir den store kraftkilden og veiledningen i livet. Vi er ikke slike som glemmer Guds ord, v. 139. Vi elsker Guds ord og bruker det daglig. Det er vår redning.
144. Rettferdighet.
142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
Guds rettferdighet varer alltid – den er evig. Og den betyr så mye for oss, derfor må vi stanse ved den her. Da må vi først se på oss selv, og deretter se det Gud har gjort for oss.
Vi har ingen rettferdighet i oss selv. Vi var nok skapt rettferdige og hellige og slik fullkomne etter Guds bilde. Men mennesket falt i synd. Og ved Adams fall ble alle syndere. Det er arvesynden. Nå lever vi som syndere i tanker, ord og gjerninger. Og da er vi fortapt.
For å være rettferdig i Guds mening er å være lik Gud. Vi må stå i et rett forhold til Gud. I en ordbok er ordet rettferdig forklart slik: Du er uten lyte, du kan ikke bli bedre. Er vi det etter Guds målestokk? Det er ikke nok å gjøre så godt vi kan, og vi skal være fullkomne i vårt indre og ikke bare i det ytre.
Da er det klart: Vi behøver en annen rettferdighet enn vår egen. Den kan vi ikke skaffe oss selv ved gjerninger eller bønner eller gudsfrykt. Skal vi bli lik Gud, må vi få en guddommelig rettferdighet. Ikke noe mindre duger her. Hvordan skal vi få det?
Nettopp dette var det Jesus gjorde. Han døde for å skaffe oss en evig og fullkommen rettferdig, noe som gjelder for Gud. Han sonet vår synd og betalte skyldbrevet ved å nagle det til korset. Det vil han gi oss nå.
Paulus skriver i Rom. 3, 21ff: ”Nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven. Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror.” Den ligger altså klar til oss. Og Guds ord er sannhet, som her står.
Men han gjør det ikke slik at han omskaper oss fullstendig, slik at vi i alt er fullkomne. Vi bærer fremdeles på den syndige natur. Men han erklærer oss rettferdige i himmelen. ”Gud for alle riker dømmer selv og sier: Denne, han er fri.” Slik er det.
Her skal vi som tror få leve hele kristenlivet til vi er framme.
145. Nød og trengsel.
143 Nød og trengsel fant meg, dine bud er min lyst.
Salmenes bok taler mange ganger om vanskelige tider for Guds folk. Noen slike salmer kaller vi rett og slett klagesalmene. Også i Salme 119 kommer dette emnet igjen flere ganger, og salmisten gjentar seg selv men med visse variasjoner.
Dette er ikke teori verken for David eller andre salmeforfattere. De har opplevd motstand og strid på grunn av sin religion. Og det må alle kristne også være forberedt på, som Paulus sier i 2. Tim. 3, 12: ”Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.” Derfor bør det ikke være en stor overraskelse når det skjer for de som kjenner Bibelen.
Salmeforfatteren ble rammet av nød og trengsel. Likevel er Guds bud hans lyst, står det. Det viser at han er kjent i Guds ord og Guds veier og regner med at de gudløse vil angripe ham. Men han har funnet hjelpen.
Det hadde også mange av martyrene både i gammel og nyere tid. Mange gikk på bålet eller møtte løvene med lovsang til Gud.
Guds ord viser at da kan vi be frimodig til Herren om hjelp. David sier noe om det i Salme 50, 15: Kall på meg på nødens dag. Det gjelder nok åndelig nød mer enn sykdom og andre plager som rammer alle mennesker.
Da gjelder løftene fra Gud: Han skal utfri oss i sin time. Det sier Ordet tydelig. Og Gud har alltid stått ved sine ord og holdt sine løfter. Det viser bibelhistorien og kirkehistorien. Mange valgte døden framfor å fornekte sin Frelser. Noen har også sviktet i siste stund og blitt fornektere. Verden var for kjær for dem, hjertet hang fast der slik det var med Lots hustru. Vi skal huske på henne, sier Jesus. Luk. 17, 32.
Er du blant dem som kan synge slik: Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste. Da er du salig midt i livet og midt i døden. Kraften til å tro det, finner du i Skriften. Der er løftene og Guds nådeord til oss som tror.
146. Lær meg å leve.
144 Dine vitnesbyrd er rettferdige til evig tid. Lær meg, for at jeg kan leve.
Siste del av verset heter på engelsk: Gi meg forstand, … Vi trenger undervisning av Gud for å se frelsen og livet som kristen. Vår naturlige forstand er formørket og ødelagt når det gjelder de åndelige ting. En sanger synger slik om det: ”Vår formørkede forstand kan jo ikke sannhet kjenne, uten din den gode Ånd vil sitt lys i oss opptenne.”
Derfor er dette en viktig bønn for alle Guds barn. Å leve uten forstand er farlig. Da gjør folk mange dumme ting og tenker ikke over følgene av sine valg. Mange av oss har sikkert gjort det noen ganger. Vi lot egenviljen eller impulsene styre, og det går ikke bra.
Denne bønnen vitner om ydmykhet. Det er bare den som vet alt, som ikke spør om råd og hjelp. Salmisten vet at han trenger mye visdom, og derfor ber han ydmykt og inderlig: Lær meg – så jeg kan leve rett og sant for deg.
Og hvor skal vi lære det på rett måte?
Igjen vise han til Guds ord: Dine vitnesbyrd er… I denne salmen har han skrevet mye om Guds ord ved forskjellige navn. For det er så omfattende og stort at det kan ikke rommes i en kort setning.
Nå sier han først at de er rettferdige. Han verken vil eller kan kritisere det Gud har sagt. Alt som står der, stemmer med Guds vilje. Alt Gud gjør er sant og rettferdig, selv om vi ikke forstår det alltid. Vi har ikke lov å angripe Bibelen og si at noe der ikke er rett. Det er vår store sorg at mange gjør det i dag. Men slå det fast i ditt hjerte og tanke: Guds ord i Bibelen er slik Gud vil ha det. Da må vi bøye oss for det.
Dernest sier han at slik skal det være til evig tid. Gud forandrer seg ikke, og det gjør heller ikke hans vilje og ord til oss. For Guds frelsesplan er evig og bestemt før tiden inntraff. Det kan vi se av Ef. 1, 4.
Derfor må vi be om at Gud må undervise oss også om evighetsperspektivet i hans ord.
Del XIX. Qof 145-152.
Qof er den nittende bokstav i alfabetet og brukes også om tallet 100. Bokstaven er opprinnelig et tilnærmet bilde av en nakke eller bakhodet (ק). Den lignet også den gamle bokstaven kopta (k) på gresk.
147. Av hele hjertet.
145 Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
Denne delen av salmen (del 19) er preget av bønn. Den begynner også slik: Jeg roper av hele mitt hjerte! Spurgeon skriver noe om dette, og jeg vil gjengi det her:
’I v. 145 om hvorledes han bad, i v. 146 hva han bad om, i v. 147 om når han bad, i v. 148 hvor lenge han bad, i v. 149 det han påberopte seg, i v. 150 om det som hadde skjedd, og i v. 151 hvorledes han ble berget. I v. 152 kommer så hans vitnesbyrd om alt dette.’
Jeg roper av hele mitt hjerte, sier han. Det var en inderlig og ydmyk bønn. Hjertebønnen sier at det ikke bare var ord og et bønneritual. Hele livet var med i dette. Det er det vesentligste. Da er den ekte og sann.
Spørsmålet er om vi har bedt til Gud slik, at det virkelig var om å gjøre for oss å bli frelst og velsignet og brukt av Gud. Det er mye ritualbønn iblant oss, både i kirken med skrevne bønner og blant folk når man bruker kristne ord uten å legge sitt eget i dem.
Pontoppidan sier at ”bønn er å tale enfoldig med Gud i sitt hjerte”. Da er det ikke en plikt eller ei regle man sier fram. Da er hjertet i nød og hele vårt indre roper til Gud om hjelp.
Det er om å gjøre for ham å få svar. Derfor sier han: Svar meg, Herre!” I den greske oversettelsen Septuaginta (LXX) og i noen oversettelser står det: Hør (på) meg! Å høre rett er også å svare. Slik gjør Gud. For oss er det godt å få bekreftelse på at bønnen er kommet fram. Det er alltid ondt når det ikke kommer svar på et brev f. eks.
Så forsikrer han om at han vil leve etter Guds ord. Det er ikke selvskryt der han forteller Gud at han har krav på svar av den grunn. Men ingen kan vente svar på bønnen, hvis de lever i strid med Guds vilje. Noen ganger svarer Gud et slikt menneske også, men det er dobbelt nåde.
Et Guds barn har fått denne nye trang i livet etter å leve slik Gud vil. Det lykkes ikke helt. Hele livet lir vi av at livet aldri ble slik det skulle ha vært. Men vi har også trangen i oss etter å leve rett. Det er kanskje det salmisten mener når han sier: Jeg vil ta vare på dine forskrifter. La det også være vår bønn.
148. Jeg roper.
146 Jeg roper til deg, frels meg! Så vil jeg holde dine vitnesbyrd.
Salmisten sier enda en gang at han ber – og nå dette: til deg. Han er ikke i villrede om hvem han skal vende seg til for å få hjelp. Han ber til Gud Herren, og viser her tilbake til forrige vers der han sa: Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, Herre. Bare til Gud er bønnen.
Flere ganger sier han at han roper. Det er uttrykk for nød og hastverk. Det er om å gjøre at Herren vil høre ham. Nå er han kanskje i en spesiell nød og fare. Det haster om han ikke skal gå under. Slik kjenner vi det ofte når også vi er i nød. Vi vil så gjerne oppleve hjelpen fort.
Når han sier at Herren må frelse ham, viser det at han er i fare. Han ber ikke om hjelp der han selv skal gjøre noe og Gud resten. Det er ikke frelse. Han er fullstendig avhengig av Ham.
Også vi får be denne bønnen. Ikke om en hjelpende hånd der vi ikke klarer oss selv. Men om en fullstendig frelse der alt er av Gud. Det er noe forløsende ved denne tanken: Gud vil frelse meg helt og fullstandig. Jeg skal ikke hjelpe til det aller minste. For da vil jeg ødelegge alt sammen. Det er som når barnet vil hjelpe far med et komplisert arbeid. Barnet kan bare se på.
Så vil jeg holde dine vitnesbyrd. Det er en naturlig følge av frelsen. Det er den nye natur som kommer til syne her. En kristen vil gjerne følge Guds vei og gjøre hans vilje. Når det ikke lykkes, kommer sorgen og nøden fram. Men trangen er der.
Det nye livet med Gud blir slik en takk til ham for frelsen. Det er ikke betaling eller en gjenytelse som vi mennesker ofte gjør. Frelsen av nåde skaper et nytt liv i oss. Vi vil være Gud til behag og gjøre hans vilje. Vi ønsker å ha rene hender og føtter, og gå Guds ærend når han ber oss om det.
Men mest av alt er ønsket at hjerte og tanke og sinn må være rent. Der er så mye i verden som skade og skitne oss til. Og smusset er vår sorg og nød. Derfor blir dette en stadig bønn: Frels meg. Vi takker for frelsen vi alt har fått for hele vår fortid. Men vi oppdager dag og dag at nye synder og feil henger så fast ved oss.
Herre Jesus, frels meg også fra det! Amen.
149. Jeg venter.
147 Jeg var oppe tidlig i morgengryet og ropte om hjelp. Jeg ventet på dine ord.
Her møter vi salmisten som lever i et uavbrutt liv Gud i bønn. Han er tidlig oppe og taler med Herren. Da er sinnet våkent og mottagelig for Guds tale. Verdens mange tanker har ikke fått innpass hos oss da.
Morgentimene er en fin tid for andakt. Det kan koste oss noe når vi er trette eller svært opptatt med jordiske ting. Han skriver her: Jeg var tidlig oppe. På engelsk står et uttrykk som kan bety: Jeg hindret morgengryet, eller jeg kom før morgenen kom. Det er den stille og mørke timen før de første solstrålene stiger opp av fjellet i øst. Da var han i ensom bønn og tale med Herren som i et lønnkammer.
Nå er ropet om hjelp. For når en er blitt et Guds barn og frelst (se forrige vers), møter vi mange ting vi ikke klarer på egen hånd. Vi skal ikke hjelpe Gud med å frelse oss. Der er han suveren. Men i det daglige har vi mange oppgaver som vi skal gjøre selv. Og da kan det lett gå galt.
Jeg må ofte be Gud om hjelp når jeg er ute og kjører bil. Det oppstår uventede situasjoner som Guds engel må takle, om det skal gå godt. Jeg bodde en gang hos en mann som sa: Når jeg kjører ut om morgenen for å reise til arbeidet, sitter jeg alltid i bilen og ber for kjøreturen. Det er fin levemåte.
Jeg ventet på dine ord, står det nå. Det er svar på bønn han tenker på. For det må alltid være i samsvar med Guds ord. Da må vi noen ganger vente. Gud sender ikke svar med ilbud hver gang. Da ville vi kanskje bli hovmodige og tro at Gud er brusautomat. Vi kan bare trykke på bønneknappen, og så kommer alt vi ønsker oss.
Kristenlivet er noe annerledes. Vi har en Far i det høye som vet så nøyaktig hva vi behøver og hva vår tro tåler for hver dag. Da tenker han visst når vi ber noen ganger: Her må jeg vente med å svare – det vil være til gagn for ham. Guds folk har opplevd et slikt forsinket bønnesvar mange ganger.
150. Nattevaktene.
148 Mine øyne var våkne i nattevaktene, for at jeg kunne grunne på ditt ord.
Her våker han ikke bare tidlig om morgenen som i forrige vers. Nå er han som en vekter som er på vakt natten gjennom så lenge han har tjeneste. Det kan være fristende å sove på vakt om nettene, men det er en dødssynd.
Salmistens øyne er våkne. Også nå taler han nok med sin Gud som han alltid gjorde. Men nå har han ennå en grunn til å våke, noe han aldri ble trett av å nevne.
For at jeg kunne grunne på ditt ord, sier han. Guds tanker og tale er det viktigste i denne salmen, og det var høyt prioritert for denne salmisten. Guds ord var hans åndelige føde og veiledning for han i livet. Han tenkte og mediterte over Guds ord.
Vårt sinn kan lett komme på avveie og bli for mye opptatt av de jordiske sysler. Vi må arbeide og være opptatt av vårt levebrød. Men øverst på alle lister må Guds ord stå. Ellers blir det lett feil med livet vårt.
Å grunne på noe er å studere nøye, å tenke over sammenhengen, årsaker og hvilken virkning ordet får på livet vårt. Og vi har en fullstendig bibel, og der er mye å lære for alle mennesker. Vi blir ikke så lett eksperter her og ferdige med Ordet. Det har så mange sider og emner.
Vi skulle grunne på alt det som står om vår Gud. Det er han som er vår øverste herre, verdens skaper og til sist dommer. Og det står mye om ham i Bibelen. Bruk f. eks. en bibelordbok eller en bibelkonkordans (som samler bibelvers etter emne) og les gjennom en del slike bibelsteder.
Ta så for den noe av det som står om Messias, om Jesus Kristus. Han er verdens frelser som døde for våre synder. Les om det, tenk hva det betyr for deg – og syng en sang om ordet om korset. Det er oppbyggelig og lærerikt. – Slik kan vi gjennom mange ord og begrep i Bibelen, og du blir ikke så lett ferdig med det. Men Gud velsigner dem som studerer Bibelen.
151. Min røst.
149 Hør min røst etter din miskunnhet! Herre, hold meg i live etter dine lover!
I dette verset tar salmisten for seg flere ting. Og det er nyttig å se litt på de enkelte deler av Ordet.
Hør min røst er det første. Det taler igjen om bønnen. Han taler til sin Gud og har trolig mye alvorlig på hjertet. Det er derfor han ønsker og ber om at han må bli hørt i himmelen. Noen ganger det slik for oss. Vi føler at ordene våre ikke når så langt som til taket. Og vi spør oss selv. Er det noe gagn i å be?
Da gjør vi som salmisten her. Han ber om å bli hørt. Da ber han samtidig om at han selv må be rett slik at Gud kan høre ham. Jakob skriver i sitt brev om noen som ber galt, og der kan ikke Herren svare. Hvis vi ber om noe for å bruke det på oss selv, unyttige saker som ikke gagner Guds rike – da er Gud taus. Men noen ganger er det slik han drøyer eller gir oss noe annet enn det vi bad om.
Deretter legger han til: etter din miskunnhet. Det betyr at han ber om bønnesvar av nåde. Han har ikke noe i seg selv som fortjener at Gud vil svare ham. Det vet han godt. Hvis Gud skulle svare oss og høre på oss etter vår fortjeneste, ble det lite bønnesvar. En synder har ikke krav på noe, like lite som en dødsdømt fange. Også vi må be om bønnesvar etter Guds nåde, det han vil gis oss ufortjent.
Nå kommer et viktig innhold i hans bønn: hold meg i live. Det er ikke sikkert at han tenker på legemet og sitt jordiske liv. Kan hende han var i fare på den måten og ber om hjelp til å berge livet. Men et Guds barn har også et annet liv, det åndelige. Og vi er ofte mer opptatt av hvordan det går med det.
På livsveien er det mange farer og fiender for en kristen. Vi har grunn til å tenke slik: Jeg går i fare hvor jeg går, som salmisten synger et sted. Her må vi være på vakt, men vi har også lov til å be om Guds nåde til å bevare oss. Det er hans løfter.
Til slutt kommer et viktig tillegg: etter dine lover! Både gjenfødelsen, fornyelsen og bevarelsen skal skje i samsvar med Guds eget ord. For der er hans vilje gjemt for alle ting i våre liv. Derfor ber vi: Herre, la mitt liv også være slik ditt ord sier. Det er ikke en lovisk tanke å tenke slik. Det er bare en naturlig følge av å leve med Gud. Det er likevel godt å bli mint om det på vandringen. Derfor er det med her.
152. Langt borte.
150 Nå kommer de nær, de som er ivrige etter å gjøre ondt, de er kommet langt bort fra din lov.
Noen mennesker er kommet langt ut i den syndige verden. Du kan merke det også i det ytre, på deres væremåte og talemåte og det de er opptatt av. De er fiender av Kristi kors og hater også de troende. Slik er de motsatt av det vi skal lese om i neste vers.
Det er synden som fører mennesker bort fra Gud. Når et menneske synder mot Guds bud og ord, hjelper det ingen ting om de sier at de er kristne. Det er ikke våre ord som beviser det. Og det hjelper heller ikke om man oppfører seg som en kristen på noen områder, hvis det svikter på et annet.
Jakob skriver noe viktig om dette i sitt brev kap. 2, 10. Der skriver han: ”For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.” Det kan se underlig ut. Hvordan kan det henge sammen?
Svaret er at hele loven henger sammen. Alle Guds bud og hele Guds ord henger sammen som et kjede eller en kjetting. Svikter ett ledd, ryker alt sammen.
Tenk deg at et menneske strever etter å holde Guds bud. De (mener at de ikke) har ikke noen avgud, de banner ikke og arbeider ikke om søndagen. De mener de alltid har æret foreldrene sine og hjulpet dem, ikke har de drept noen og ikke vært utro mot kona eller mannen sin, og de stjeler slett ikke noen ting og begjærer ikke kona til naboen eller bilen hans noe annet. De har seiret på alle måter.
MEN. Der er ett sårt punkt i livet deres: De bærer nag mot et menneske som har gjort dem ondt, og de forteller det til slekt og venner og gjør det en smule verre enn det i virkeligheten var.
Hvordan går det med ham? Han har brutt hele Guds lov. Han går fortapt trass i en fin moral. Fordi han lyver. Han du lagt merke til hvor alvorlig og ofte Bibelen taler om løgn? Løgnere skal ikke arve Guds rike, på linje med andre syndere. Alle løgnere skal havne i ildsjøen, står det jo. Åp- 21, 8. Legg derfor av løgnen og tal sannhet, sier Ef. 4, 25. Løgnen hører med til det gamle menneske som skal legges av, v. 22. – Gud tar det alvorlig med sitt ord. Og han vil nok hente inn de som er langt borte – til dommen en dag. Er du rede?
153. Du er nær.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
Gud er alltid nær sin skapning. Hele verden er på en måte hans eiendom og han har slik interesse av alt som skjer. Det er naturlig også fra vårt syndspunkt. Han er ikke en Guid som skapte verden og så forlot den overlot hele vår skjebne til oss selv.
Men Gud er ikke nær alle på samme måte. Det utgjør en stor forskjell. Og det er best at vi ser det og oppdager hvor vi er plassert.
Hos noen er han nær med sitt kall til frelse. Det gjelde de som ikke har livet i Gud og lever i denne verden. Noen beskytter seg sterkt mot all slags påvirkning og stenger seg inne åndelig talt. Jeg besøkte en mann en gang. Jeg kjente ham så jeg slapp lett inn. Men kort etter ringte det på døra – og mannen gikk ut på verandaen for å se hvem det var – og ropte ned: Ikke interessert. Etterpå forklarte han: Det kommer så mange sekter på døren at jeg slipper ingen inn uten videre. Åndelig sett er det slik med mange mennesker.
Herren besøker også de frafalne og ber dem komme tilbake. Han gir dem mange anledninger og ber dem inderlig om å vende om igjen. De merker hans nærvær og det skal noen ganger bare et steg over grensa til de kommer igjen.
For å bringe dette kallet bruker han noen ganger mennesker. Men han kan også sende kallet direkte ved sin Ånd, særlig til folk som har og lest Guds ord.
Han er også nær oss som er Guds barn. Han gir oss en stadig nåde, ny syndsforlatelse hver dag og mange påminnelser om livet med Gud i denne verden. Han er der med hjelp hele veien – med trøst når vi trenger det, oppmuntring i tunge dager, veiledning når vi står ved et veikryss i livet. Vi kjenner også advarselen når vi møter fristelser til synd. Da ber han oss om å si nei. Si det sterkt og bestemt, gjerne høyt. Si nei i Jesu navn! Da må fristeren rømme.
For djevelen vet bedre enn vi at dette verset er sannhet. Vi leste jo: Alle dine bud er sannhet. Gud mener det han har sagt, og han vil fullføre det. Når vi holder på å svikte, kommer minnelsen om hva Ordet sier. La oss følge det.
154. Fastsatt for evig.
152 For lenge siden har jeg forstått av dine vitnesbyrd at du har fastsatt dem for evig.
Her sier salmisten at Guds ord er evig, og det er lenge siden han forstod det. Og det er selve ordet som har gitt ham den vissheten. Her ligger mye visdom gjemt. Hva er det han egentlig sier?
Først: Bibelen er evig. Det er fra evighet av, før verden ble skapt. Og det skal være det samme så lenge verden er til og inn i evigheten. Mose lov ble f. eks ikke til ved Sinai. Da fikk menneskene loven, men den eksisterte i Guds tanke fra evighet av.
Det betyr at Guds ord er like gyldig nå som det var for lenge siden. Ingen ting er i så måte forandret. Gud har ikke forandret mening eller ”fornyet” sine lover. Det er like mye synd og galt mot Gud å tilbe avguder nå, som på Sinai.
Og det gjør ingen forandring om ”gudene” har skiftet navn. Før hette gudene Astarte og Ba’al eller Odin og Thor. Nå er noen like opptatt av andre ting slik fedrene var av disse gudene. Det kan være levestandard, sport, spesielle meninger og politiske ideer. Hvis dette tar Guds plass i ditt liv, er du en avgudsdyrker og blir dømt av Gud som det.
Dernest: Salmisten har forstått det at det er slik. Det er viktig. De som tror at Bibelen er avleggs og ikke gyldig lenger, bedrar seg selv. Da lever de i sin egen verden og lager så å si sin egen ”bibel”. Det er en sikker vei til fortapelse, selv om de ikke selv tror på fortapelsen.
Det er også viktig at vi tar noe på alvor når vi forstår og ser hvor viktig det er. Den som ikke ser på Bibelen noe mer enn en vanlig, men gammeldags bok, vil ikke ta hensyn til innholdet og følge det. Han prøver heller å finne feil ved den. Det er nå vi ser at Bibelen er Guds ord og at den varer evig, at vi ser alvoret.
Til slutt: Han forstår dette ut fra det Bibelen selv sier. I en bibel står det: ”Jeg har hele tiden visst ut fra bevisene i dine (Guds) ord, at du har ment at de skulle vare evig” (The Message). Det forteller oss at Guds ord har en egen kraft i seg til å overbevise oss om sannheten. I forkynnelsen av Guds ord, er det ikke nødvendigvis det logiske og gode forklaringer som overbeviser. Det er Den hellige Ånds gjerning å vise oss sannheten.
Det har salmisten forstått for lenge siden. Har vi gjort det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar